Historien om Lene & kennel Lotcheck

Jeg heter Lene, er 29 år og bor  sammen med min samboer Stian og fire Norwich Terriere (Martin, Lotta, Frida & Sara).  Jeg jobber som markedskoordinator i EB Energimotasje, og meste parten av fritiden går med til hundene. I nabo huset bor mine foreldre og ei Flatcoated Retriever tispe, Anna  og den siste norwichen (som var den første) Pernille.
Min "hundegalskap" startet høsten 1984 da vi fikk nye naboer som hadde hund! Naboene het Wenche og Hans Ole og hunden het Tinka og var ei Flatcoated Retriever tispe.  Det tok ikke lang tid før Tinka og jeg var trofaste turkamerater, og jeg ble vel nesten en del av inventaret hos naboen! Etter hvert fikk Tinka valper, og det ble igjen ei tispe som het Listie, nå var vi tre turkamerater. Jeg fikk være med på utstillinger og ble bitt av basillen. Skogstads Stormy
I 1986 fikk Wenche ei Norwich Terrier tispe, Punky (Airescot Sivene), i 1987 kom Bacchus (Airescot Bacchus) og i 1989 hadde Punky valper og Bitten (Stormy's Playfull Michell) ble boende. Fra første gang jeg så Punky bestemte jeg meg for at en dag skulle jeg ha min egen Norwich Terrier!
Bitten og Bacchus                                       Bitten spiser gulerot                               Punky
Wenche og norwichene flyttet, og jeg klarte omsider å få maset meg til ei flat tispe etter Tinka,  Stormy's Night Rose Marta het hun og var verdens herligeste hund. Marta og jeg gikk lydighetskurs og jaktkurs, vi var på utstillinger og på turer i skog og mark. Marta var nok mest glad i å ligge på pappas fang og helst spise vaffel, så de store resultatene oppnådde vi aldri, men jeg lærte utrolig mye av henne og jeg kommer alltid til å huske Marta som min første hund. Det har blitt flere "flatter", Listie flyttet til oss på sine gamle dager,  og da hun ble borte kjøpte jeg Malin for konfirmasjonspengene mine. Pappa ville bare ha store, svarte hunder så noen Norwich kom ikke på tale. Malin døde 10 år gammel av akutt leversvikt så nå er det bare Anna igjen her som flat, det spørs hvor lenge det går å ha bare en av det slaget....
Stormy's Night Rose Marta	Taka A Chance On Me
I april 1999 flyttet Stian og jeg sammen og jakten på en norwich kunne begynne. Jeg kontaktet flere oppdrettere, men endte til slutt opp hos Kari Andresen, kennel Samkas. Det er jeg veldig glad for, for Kari har vært utrolig hjelpsom helt siden dag 1! Hun skulle parre flere tisper utover sommeren så vi fikk bare vente og se hva det ble til. Jeg fortalte om mine planer om utstilling og avl og Kari syntes det var gøy at det endelig var noen nye som ønsket å begynne med rasen. Hun lovet å gjøre sitt beste for at jeg skulle få ei fin tispe å starte med.  Gleden stod i taket da Kari ringte 10.oktober '99 og fortalte at "Pernille" (navnet hadde vært klart lenge.. var født. 12.desember 1999 er en av de største dagene i mitt liv, etter å ha ønsket meg Norwich terrier i 13 år skulle jeg endelig få min egen! Pernille svarte til alle mine forventninger, hun var en kjempe snill valp og hun er fortsatt en utrolig grei hund å ha med å gjøre, i tillegg ser hun faktisk ut slik som jeg hadde drømt om!	Pernille

 I  dag har jeg altså 5,5  norwicher, Martin kom våren 2001, han er en omplasseringshund med knekk på ørene, men er allikevel verdens beste kompis og han fungerer som vaktmester. Frida er Pernilles datter, hun ble født 28. februar 2002 og er altså fra mitt første kull som oppdretter. 
I desember 2002 fikk jeg muligheten til å kjøpe en "halv" norwich hos Nenne Runsten, kennel Airescot. (Med halv menes at Nenne og jeg eier henne sammen). Sara er etter Nennes canadisk importerte tispe, Fairewood Felicitations og Fairewood For Your Eyes Only, en hannhund som Nenne fikk låne ett år og som siden dro tilbake til Canada. I tillegg til at det her var mye nytt blod for oss i Norge, lå det også gamle Airescot linjer bak. Jeg føler meg utrolig heldig som fikk mulighet til å få en valp etter denne kombinasjonen, og så langt har Sara levd opp til alle mine forventninger. 
I april 2005 hadde jeg mitt andre valpekull, det var egentlig ikke meningen å beholde noe fra dette kullet, men
det endte med at jeg deleier ei av tispene med Mona Sønju og så beholdt jeg Lotta hjemme.
Det blir veldig spennende å følge dette kullet, jeg har fått blandet mine linjer med Saras linjer og resultatet
ser ut til å være helt etter "planen" så langt:)
Som nevnt tidligere bor det også en flat her, Anna, Almanza Appetizer som kom til oss i august 1999. Anna blir stilt ut en del på utstilling og så prøver jeg å få trent litt jakt med henne. 
I januar 2008 ble det et nytt høydepunkt i min norwich historie, jeg fikk lov å kjøpe ut Sara slik at hun nå er bare min hund.
Dette gir meg noen spennende muligheter så vi får se hva våren bringer.

Som oppdretter syntes jeg man skal være ydmyk overfor det faktum at det er levende skapninger vi holder på med. Den perfekte hund er ennå ikke født og den blir nok aldri det heller. Målet mitt vil alltid være å gjøre ting som er til det beste for rasen og ikke minst det beste for de valpene som blir født på kennel Lotcheck. Når jeg parrer en tispe har jeg alltid en idé om hva jeg vil med akkurat den 
kombinasjonen og et bilde av hvordan det kan bli, det ligger mange timers tenking bak..
Som oppdretter er det min oppgave å sørge for at de kommer til hjem hvor de blir elsket og respektert hele livet.
I mitt hode finnes et klart bilde av den "perfekte" norwich for meg, jeg håper og tror at jeg har begynt i riktig retning 
og tiden vil vise om det stemmer.
Håper du tar deg en tur innom sidene våre iblant for å følge med på utviklingen! 

"Det finnes bare 'en ting som ikke kan kjøpes for penger -
en hunds logrende hale!"
 
 Lene